Under the same roof

BABEL presenterer Under the same roof, en duoutstilling av Carlos A. Correia og Enrique Roura.

Vernissage: 08. mai 2026 kl. 18:00.

Utstillingen er strukturert rundt og titulert etter en samarbeidsinstallasjon som er å finne i utstillingsrommet. Taket i inngangshallen er flislagt med skjenning; et tradisjonelt trøndersk flatbrød med sukker på den ene siden. Det flislagte taket danner en mosaikk med symbolske motiver i overflaten, og på hyllene under ligger det flere stykker skjenning som besøkende oppmuntres til å ta med seg hjem. Brødet er behandlet og ikke ment til å spises, men fungerer mer som en deltakende gest: om besøkende tar med seg objektene hjem, vil verket strekke seg videre utenfor galleriets fire vegger. Skjenning er forankret i Trøndelags matkultur og fungerer her både som materiale og kulturelt referansepunkt som knytter kunstnernes ulike bakgrunner; Mexico, Portugal og Norge, sammen gjennom noe felles og hverdagslig. Brød som medium lar kunstnerne ta opp spørsmål rundt omsorg, kulturell identitet og kollektivt ansvar uten at temaene reduseres til rene illustrasjoner.

Innenfor dette rammeverket presenterer Correia The Body It Returns To, en multikanals videoinstallasjon som fokuserer på intime, repetitive kroppsgester: neglebiting, kinn-tygging, knekking av knoker, hårtvisting. Gestene er filmet på nært hold og loopet; løsrevet fra identiteten til personen som utfører dem. Verket beveger seg mellom selvberoligelse og selvskading, og retter oppmerksomheten mot aspekter ved mental helse som ofte er usynlige eller stigmatiserte, og inviterer heller til empati fremfor dømming.

Roura presenterer At a Point of No Convergence, en serie skulpturer laget av kobber, 3D-printet PLA og trestaver. Verkene har valgt noden - et punkt der materialer, systemer eller prosesser møtes – som sitt sentrale fokus. Ved å kombinere naturlige, industrielle og digitale materialer, undersøker skulpturene teknologiens motsetninger. Dette innebærer dens evne til å forbinde og skape innovasjon, samtidig som den bidrar til uttak, avfall og økologisk skade.

Sammen undersøker de tre verkene gjensidig avhengighet og skjørhet i ulike skalaer; kroppen, det materielle objektet og det bygde miljøet. Installasjonen i inngangshallen rammer inn utstillingen både romlig og konseptuelt, og plasserer Correias og Rouras individuelle verk innenfor et felles sett av spørsmål om forbindelse, sårbarhet og ansvar.

Slik skjenning fungerer som en overflate for pålegg – et lag som legges på og fullfører skjenningen - inviterte kunstnerne poet og byantikvar Margrethe Aas til å bidra med et dikt til utstillingen. Teksten er ikke en beskrivelse av utstillingen, men en inngang til den; noe som hviler på plattformen kunstnerne har bygget, og som åpner den videre.

Utstillingen er støttet av Trondheim kommune, Kulturrådet og Billedkunstnernes Vederlagsfond.